Arbeidsmiljøloven stiller som plikt at risikoer ved alle bedrifter skal vurderes. Dette er altså et krav som alle virksomheter må etterfølge. Hva betyr dette egentlig?

Det betyr at man skal gjennom HMS-arbeid finne ut av i hvilken grad det er tenkelig at noe kan skje, og videre kartlegge utfallets konsekvens hvis det skjer noe. Hele hensikten er jo å oppdage ting i forkant som kan skje og finne tiltak som reduserer faren for at det faktisk skjer.

I HMS-forskriftene og arbeidsmiljøloven finnes regler som viser nytten av risikovurderinger. Enhver bedrift kan innhente bistand fra eksterne bedriftshelsetjenester.

Større virksomheter er stort sett allerede tilknyttet bedriftshelsetjeneste, og som systematisk arbeider med dette sammen med virksomhetsleder og representanter for de ansatte.

Hvordan setter man i gang en risikovurdering?

Virksomhetens leder setter opp det første møtet og har totalansvaret. Selv om leder sitter med ansvaret er det flere som naturlig deltar i dette forberedende møtet og som oftest blir en del av et team eller en arbeidsgruppe.

På det første inngående møtet finner man ut hvilke risikofaktorer man skal se på og hvilken metode man skal ta i bruk for kartleggingen. Metoden man velger avhenger av hva slags typer risikoer det er snakk om. Noen metoder man kan bruke er:

• Intervjuer av enkeltindivider eller i form av gruppeintervjuer.
• Innhentinger av data som omhandler helseinformasjon, relatert sykdomsfravær, avviks-oversikter og lignende.
• Spørreundersøkelser.
• SWOT-analyse og gapanalyser. En SWOT-analyse er en form for kartlegging hvor man skal finne virksomhetens sterke og svake sider. I likhet med risikovurderinger vil man også med denne analysen forsøke å finne potensielle farer. SWOT er egentlig et engelsk utrykk og står for «strengths, weaknesses, opportunities og threats».

Sluttrapport og tiltak

Etter gjennomført risikovurdering skal leder få den endelige rapporten. Avdekkes det potensielle risikoer, bør det legges ved forslag til tiltak så sant det er mulig. Dette er en god investering både for store og små virksomheter.

Resultat kan være alt fra lavere sykefravær, bedre produksjonstall, færre ulykker til høyere fortjeneste.

La oss si at man finner ved en slik vurdering, at det er store risikoer for blant annet langtidssykemeldinger. Ved å sette inn tiltak som hindrer dette, spares virksomheten for kostnader med tanke på opplæring av vikarer og oppnår bedre flyt i utførelsen av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen.

De menneskelige kostnadene for de ansatte med å slippe skader og uheldige langtidspåvirkninger skaper bedre arbeidsmiljø og mer lojalitet på arbeidsplassen. Kontakt en leverandør av bedriftshelsetjenester i Oslo og se hva de eventuelt kan bistå virksomheten med.

Ulike yrkesgrupper har ulike risikofaktorer

I noen virksomheter og yrker kan det være behov for å kartlegge farene for blant annet trusler og vold. Det kan være ansatte i institusjoner, nattåpne bensinstasjoner, politi og fengselsvesenet, ansatte i barnevern og for eksempel flypersonell i flyselskaper.

De samme yrkene kan som oftest også ha flere risikofaktorer. De som arbeider netter, vil ha risikoer på grunn av den ugunstige arbeidstiden. Er man for eksempel nattevakt i helsevesenet på en institusjon vil turnusen man jobber, kunne påvirke risikoen for helseplager.

Jobber man natt annenhver natt vil dette være svært ugunstig og medføre stor risiko. Hvis man dermed arbeider 2 og fler sammenhengende netter for så å ha lengre fri, vil man klare å snu døgnrytmen slik at man blant annet kan unngå søvnmangel og et for høyt blodtrykk.

Unngå skader ved opplæring

I yrker hvor man håndterer kjemikalier og biologisk materialer, vil det kanskje være nødvendig og lurt med ekstra opplæring av de ansatte. Ansatte skal gjennom kartlagte arbeidsmetoder unngå skade, men vil også tjene på informasjon i forhold til det man arbeider med.

Faktorer som støy, mekaniske vibrasjoner og tungt og ensformig arbeid er med på å avgjøre arbeidstidens lengde, hyppigheten av pauser, utstyr og helsesjekker.